Tittel - Din tekst her

Brith Stokke Kalheim

 
Jeg er opprinnelig utdannet førskolelærer og har tilleggsutdanning både innenfor spesialpedagogikk, småskolepedagogikk og ledelse. I -96 var jeg ferdig utdannet logoped og  komplementerte senere logopedutdanningen med en mastergrad. Denne ble ferdigstilt våren 2008. Jeg skrev da en masteroppgave om afasi ("lesing etter hjerneslaget")

Jeg har jobbet i 10 år som førskolelærer i kommunale barnehager, fra høsten -96 kun som logoped i forhold til voksne. De siste 18 årene har jeg jobbet i full stilling med voksne slagpasienter (på SUS, Lassa rehabiliteringssenter 1997-2005 og 2008-2015, på Johannes Læringssenter i årene 2006-2007).

Jeg startet opp som privatpraktiserende logoped i Logopedklinikken i mars 2015, og jobber her hovedsakelig med voksne slagpasienter (afasi, dysartri og svelgvansker). Bare unntaksvis jobber jeg med andre problemstillinger.



Medlemsskap:
Norsk Logopedlag
Rogaland Logopedlag
Afasiforbundet i Norge, sentralt
Afasiforbundet i Norge, lokalavdelingen: Sør-Rogaland afasiforening.

Verv:  
Nestleder i Sør Rogaland afasiforening
Vararepresentant i Afasiforbundet  Norge





Behandlingstilbud:

Logopedklinikken ønsker vi å gi et målrettet og individuelt tilpasset tilbud.
Til vanlig gis timene i våre kontorlokaler, i enkelte tilfeller på andre steder, dette fordi brukeren ikke har mulighet for å komme til våre kontorlokaler ( eks.vis om man er innlagt i kommunal rehabiliteringsinstitusjon, er på sykehjem eller av andre grunner ikke kan reise til oss). I enkelte tilfeller kan brukeren få dekket drosje til logopedbehandlingen, drosjen blir i slike tilfeller rekvirert av logoped.

Noen ganger ser vi at brukeren, i tillegg til enetimer, vil profittere på et gruppetilbud. Dersom vi har mulighet for å gi et slikt tilbud (er avhengig av andre aktuelle brukere), vil vi drøfte dette med brukeren.

Vi har også erfaring med at språket kan stimuleres gjennom sang, musikk og rytme. Vi prøver derfor periodevis å samle grupper der musikkaktiviteter er i fokus. 


AFASI

Afasi er språkvansker oppstått etter en skade eller sykdom i hjernen, og omfatter både vansker i forhold til egen tale, taleforståelse, skriving og lesing (omfang og alvorlighetsgrad varierer). Pasienten skal fram til det aktuelle ha hatt et normalt språk. Afatiske språkvansker oppstår oftest i forbindelse med hjerneslag eller hjernebløding, men kan også oppstå etter ulykker som medfører hjerneskade. 

Når man har afatiske språkvansker, kan man miste selve språkevnen (man har eksempelvis mistet ordenes betydning eller at bokstaver ikke lenger gir mening), slike vansker er en følge av skader i hjernens språksenter. Andre ganger kan man oppleve at man "kan snakke", men at en mister evnen til å bruke språket riktig.
For å kunne bruke språket som et kommunikasjonsmiddel, er man avhengig av ulike kognitive ferdigheter. En kommunikasjon krever blant annet at man skal kunne planlegge et utsagn, følge kommuniksjonsregler, forstå språk i overført betydning, huske det som blir sagt, finne de riktige ordene eller snakke om noe som ikke skjer her og nå. Slike kommunikasjonsvansker skyldes ikke en skade i hjernens språksenter, men skader i andre deler av hjernen. En slik språkvanske kan oppleves svært frustrerende for den rammede.

Siden begrepet afasi er en sekkebetegnelse for plutselig oppståtte språkskader, deler man ofte selve begrepet opp i mer beskrivende begreper:

Ekspressiv afasi:
Betegner at alt språk som går fra hodet og ut, dvs egen tale og skriving, blir vanskelig.

Impressiv afasi:
Betegner at alt av språk som kommer utenfra og inn i hodet, dvs språk som høres eller leses, blir vanskelig.

I tillegg til selve språkskaden kan det oppstå tilleggsvansker som oralapraksi, taleapraksi og perseverering. Dette er vansker som vanskeliggjør "å finne tilbake til språket":

Oralapraksi:
Begrepet betegner at det ikke er noen lammelser i munn,tunge eller lepper som vanskeliggjør bevegelser under talen. Men begrepet understreker at disse bevegelsene kan være vanskelige å gjøre viljestyrt. Eksempelvis vil en person med oralapraksi gjespe naturlig, men ha problemer med å åpne munnen på oppfordring.

Taleapraksi:
Betegner at det har oppstått krøll på linja mellom språksenteret og munnen. Dette fører til at man kan ha ordet klart og tydelig i hodet, men når man sier ordet er det noe helt annet som kommer ut munnen. En person som har taleapraksi vil høre og reagere på at ordet blir feil når det sies.

Perseverering i tale:
Å perseverere er vansker med å komme over på noe nytt. Når man persevererer i tale har man ofte følgende problemer:
- Gjentakelse av ord, persevereringen kan gjøre at det samme ordet  gjentas gang etter gang, det kan være vanskelig å komme over på noe nytt.
- Når man snakker om noe blir man hengende igjen i forrige samtaleemne, dvs at det kan være vanskelig å komme over på det nye emnet.
- Når man skriver kan man skrive samme ord, tall eller bokstav om og om igjen.


DYSARTRI
Begrepet betegner utydelig eller slepen uttale på grunn av lammelse eller nedsatt motorisk funksjon i tunge eller lepper. Dette kan gi vansker med å få til leppe- eller tungebevegelser i tale, noen ganger blir også tempo nedsatt slik at man får et lavt taletempo. En dysartri kan også føre til at man blir sliten når man snakker, Det er typisk for en dysartripasient at vedkommende snakker tydligst i begynnelsen av samtalen eller på formiddagen, men at uttalen blir mer og mer utydelig etterhvert (musklene blir "trette")  


DYSFAGI
Dysfagi er svelgvansker og begrepet betegner vansker med å spise eller drikke. Det er mye som kan gå galt i en spiseprosess og dette er vansker som absolutt må tas på alvor, aller helst i samarbeid med andre faggrupper (som lege, fysioterapeut, ergoterapeut, ernæringsterapeut). Lammelser i munnen kan gi spisevansker/svelgvansker, og vanskene ses ofte i forbindelse med en hard dysartri. Dette fordi de samme musklene brukes både i uttale og spising. 



Website Builder drives av  Vistaprint